Masterstipend til oppgave om overlevelse etter drukning

Publisert: 21. august 2025

Hvor blir det av historiene til dem som overlever en drukningsulykke? Det spørsmålet ble utgangspunktet for masteroppgaven til Alexandra M. Lunstøeng, som i mai mottok Skadeforebyggende forums masterstipend.

Alexandra M. Lunstøeng (25) fullførte i juni mastergraden i undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen. I oppgaven har hun sett nærmere på hvordan journalister kan balansere behovet for å dekke drukningsulykker med hensynet til sårbare kilder. Arbeidet består av to deler: et praktisk, journalistisk prosjekt (artikler) og en teoretisk del.

– Jeg ønsket å belyse et alvorlig og ofte oversett samfunnsproblem, og å undersøke både ettervirkninger og forebyggingsmuligheter, forteller Alexandra.

Tre menneskelige fortellinger

I den praktiske delen laget hun tre større artikler om:

  • en overlevende som deler sine erfaringer og ettervirkninger
  • en svømmeinstruktør med innvandrerbakgrunn som selv lærte å svømme som tenåring
  • en skole der geografi og økonomi skaper ulikhet i svømmeopplæringen

Den teoretiske delen bygger på kvalitative intervjuer med journalister og presseetikkeksperter, og ser på hvordan etiske retningslinjer praktiseres i møte med mennesker i krise.

– Vi hører ofte om drukningsulykker når noen dør, men nesten aldri om hva som skjer med dem som overlever, sier Alexandra M. Lunstøeng.

Relevans for forebygging

Oppgaven viser at dekning av drukningsulykker kan være mer enn nyhetsformidling – den kan også være et verktøy for forebygging.

  • Ved å løfte frem de overlevendes historier, kan mediene bidra til økt bevissthet om konsekvensene av drukning.
  • Kunnskap om journalistiske arbeidsmetoder og etiske hensyn kan hjelpe organisasjoner som Skafor i samarbeidet med pressen.
  • Bedre opplæring og støtte til journalister i møte med drukningssaker kan gi mer opplysende dekning og samtidig ivareta kildene bedre.

Funn fra oppgaven

Gjennom arbeidet møtte Alexandra mennesker som kan bidra til å styrke det drukningsforebyggende arbeidet. Særlig historien til Stig Johnsen, som i 2024 overlevde en dramatisk drukningsulykke i Arendal, satte spor. Han lever fortsatt med mareritt, flashbacks og en følelse av utrygghet i hverdagen.

– Møtet med Stig ble en påminnelse om at drukning ikke nødvendigvis stopper ved selve ulykken, men kan gi langvarige, kanskje livslange ettervirkninger. Når slike historier deles, kan de gi forebyggingsarbeidet et mer menneskelig fundament, sier Alexandra.

Hun gjennomførte også en spørreundersøkelse i samarbeid med Skafor, Redningsselskapet og Flyte. Selv om responsen var lav, viste den at erfaringer med å overleve drukning finnes – men at mange kan kvie seg for å dele. Skam, stigma og vonde minner kan være barrierer. Samtidig peker både organisasjonene og Alexandras arbeid på et tydelig kunnskapshull: vi har ingen systematisk oversikt over ikke-fatale drukningsulykker i Norge.

Hovedfunn:

  • Historier som Stig Johnsens viser at drukning ikke bare handler om dødsfall, men også om langvarige fysiske og psykiske ettervirkninger.
  • Mange overlevende vegrer seg for å dele sine erfaringer – skam og stigma kan være en barriere.
  • Vi mangler i dag systematisk oversikt over ikke-fatale drukningsulykker i Norge.
  • Redningsselskapet, Norges Livredningsselskap og Flyte understreker at mer kunnskap kan gi bedre grunnlag for forebygging.
  • Svømmeopplæring er ujevnt fordelt, som casen fra Lone skole i Bergen viser. Det kan bety forskjellen på liv og død.
  • Journalistikk kan være et redskap i forebyggingen – ved å løfte frem stemmer og erfaringer som ellers ikke blir hørt.

Veien videre

Alexandra håper å få publisert sakene i samarbeid med redaksjoner som deler hennes samfunnsengasjement, særlig i sommerhalvåret når drukning og svømmeopplæring er på dagsorden. Hun tar med seg erfaringene videre i karrieren, med en tydelig ambisjon: å lage journalistikk som stiller spørsmål som tidligere ikke er blitt stilt – og som kan bidra til endring.

 

Les Alexandra sin masteroppgave her (PDF)

 

 

Flere av våre tidligere masterstipendiater har skrevet om drukningsforebygging:

Annet aktuelt