Praktisk hjelp for eldre: et viktig forebyggingstiltak

Antallet eldre øker raskt, og flere skal bo trygt hjemme lenger. Dessverre skjer de fleste ulykkene nettopp i hjemmet. Helt hverdagslige gjøremål – som å stå på en stol for å skifte en lyspære, klatre i en gardintrapp, bære tunge ting eller å bevege seg i rom med dårlig belysning – kan føre til fall og skader. En ny kartlegging viser at fire av ti frivilligsentraler tilbyr praktisk hjelp som kan forebygge slike ulykker.

For mange eldre er det ikke viljen, men evnen, som setter grenser for hva man klarer selv. Når hjelp til praktiske oppgaver mangler, kan det føre til utrygghet, redusert livskvalitet, og i verste fall ulykker som kunne vært unngått. Praktisk hjelp for hjemmeboende eldre er derfor et viktig forebyggingstiltak som kan være avgjørende for at eldre skal kunne mestre hverdagen og bo trygt hjemme lenger.

Vi i Skafor ønsket mer kunnskap om dette feltet – både om slike tjenester eksisterer, og hvordan de tilbys. Vi har derfor kartlagt frivilligsentralenes tilbud om praktisk hjelp for hjemmeboende eldre.

Fire av ti frivilligsentraler tilbyr praktisk hjelp til eldre

Vi tok kontakt med til sammen 527 frivilligsentraler over hele landet. Hele 235 av disse svarte på vår undersøkelse, en svarprosent på hele 44,6. Disse representerer 180 kommuner og alle landets 15 fylker.

Av de 235 frivilligsentralene som svarte oppgir 36 prosent at de tilbyr praktisk hjelp for hjemmeboende eldre, mens 64 prosent ikke gjør det.

Tjenesten går under ulike navn som praktisk hjelp, småjobbsentralen, handyman, nabohjelp eller småjobber, men mange har ingen formell betegnelse i det hele tatt.

Undersøkelsen viser at frivilligsentralene i hovedsak hjelper til med små, enkle oppgaver som ikke krever fagutdanning. Dette er gjerne lett arbeid med lav risiko – typiske hverdagsoppgaver som ikke overlapper med kommunale tjenester eller næringsliv. De hjelper blant annet med å henge opp bilder og gardiner, levere mat, gjøre hagearbeid, måke snø, handle eller rydde. Noen bistår også med å montere rekkverk, skifte lyspærer og batterier, skru opp hjelpemidler, eller justere terskler for å gjøre boligen mer tilgjengelig. Flere tilbyr i tillegg følgetjeneste, transport, eller bare noen å prate med – små bidrag som kan bety mye for trygghet, sosial kontakt og mestring i hverdagen.

Oppgavene utføres i hovedsak av frivillige, ofte pensjonister, men enkelte steder bidrar ungdom, samarbeidspartnere (eks. menigheter) eller beboere på flyktningmottak. Hva som faktisk tilbys, avhenger av hvilke typer oppdrag de frivillige selv har mulighet til å påta seg.

Flere frivilligsentraler har et tydelig fokus på forebygging av brann- og fallulykker. Én av dem forteller: «Vi har egne frivillige som har fått opplæring i brannforebyggende arbeid og som sjekker røykvarsler, batterier, slukkeutstyr og lignende». En annen forteller at de først og fremst hjelper til med «det som har med å gi trygghet mot fallskader å gjøre. Å sette opp støttehåndtak og hente hjelpemidler, og å bytte batterier i røykvarslere, taklampepærer og annet som eldre med balanse- eller svimmelhetsproblemer ikke bør gjøre selv».

Mer enn forebygging: sosiale gevinster og trygghet i hverdagen

Brukere får rask tilgang til hjelp med oppgaver som ofte er for små for bedrifter, men for store eller risikofylte til at de klarer selv, mens frivillige får brukt sin kompetanse og får en meningsfull oppgave.

Mange frivilligsentraler fremhever at møtene mellom mennesker er en viktig del av tilbudet. Kontakten med de eldre skaper gode relasjoner og vennskap, samtidig som den forebygger ensomhet. Flere påpeker at tilbudet er særlig viktig for eldre uten familie eller annet nettverk som kan bistå i hverdagen. «Det er et godt tilbud for eldre som bor hjemme alene og har lite nettverk. Vi ser at det er et økende behov og vi er glade for å ha startet opp med tilbudet», sier en frivilligsentral. Flere trekker frem at sosial kontakt er et særlig registrert behov, og at følgetjenester er høyt etterspurt.

Den brede samfunnsnytten fremheves av flere: tilbudet bidrar til at eldre faktisk kan bo hjemme lenger. Som en frivilligsentral i Oslo svarer på spørsmål om hva som fungerer bra med tjenesten: «I grunnen ALT og det er et utvilsomt stort behov når alle skal bo hjemme så lenge som mulig».

Et verdifullt tilbud – men krevende å drifte

Samtidig byr drift av tjenesten på flere utfordringer. Mangel på frivillige, begrensede ressurser, markedsføring av tilbudet og praktiske vansker med å koordinere oppdrag gjør det krevende å holde tilbudet gående. Flere etterlyser mer statlig støtte. Som en av dem sier: «Det må bli enklere for frivillige aktører å utføre slike viktige hjelpeoppdrag. Staten må øke tilskuddet til frivilligsentralene. Altfor lite brukes på forebygging i Norge, tilskuddsordningene er vanskelige, og vi bruker altfor mye på reparasjon og ettervern.»

For de frivilligsentralene som ikke tilbyr slike tjenester, er årsakene mange av de samme – særlig mangel på frivillige og begrensede ressurser. Noen velger derfor å henvise eldre videre til kommunale tjenester eller private aktører, og fungerer dermed som et formidlingsledd mellom brukere og hjelpere.

Kartleggingen viser at mange frivilligsentraler ønsker å bidra mer. Små praktiske oppgaver kan utgjøre stor forskjell, og med litt hjelp kan eldre bo tryggere hjemme og mestre hverdagen bedre.

 

Les mer om ulykker og skader blant eldre her.

Vil du vite hvor mange ulykker som skjer i din kommune, og hvor de inntreffer? Sjekk ut vårt Skadebarometer. Vårt fallbarometer forteller hvor mange hoftebrudd som skjer i hver enkelt kommune, og kostnadene for samfunnet og kommunen.