Spennende data på årets skadedataseminar

Årets skadedataseminar illustrerte nok en gang at det finnes mye data å hente fra ulike kilder. Kunnskapen er spredt hos ulike aktører med ulike ansvarsområder og ikke alltid like enkel å dele. Det gjelder spesielt helsedata der personvernreglene er sterke. Vi hadde alle vært tjent med å se data på tvers, og å gjøre de mer tilgjengelig.

Høydeparker, hoppeslott og vannrutsjebaner finnes overalt i landet, men er de trygge? Statens jernbanetilsyn (SJT) er de som har tilsynsansvar for slike fornøyelsesinnretninger, og dermed kan svare på dette spørsmålet.

I Tivoliloven defineres en fornøyelsesinnretning som «en installasjon til bruk for fornøyelsesformål som innebærer risiko, stiller minimale krav til ferdigheter, der brukerne bringes i bevegelse eller situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over egen bevegelse, eller begge deler.» Eksempler på slike innretninger er karuseller, gokartbaner, ziplines, simulatorer, berg- og dalbane, pariserhjul og opplevelseshus.

I tillegg til å være tilsynsmyndighet for ikke mindre enn 650 fornøyelsesinnretninger, gir SJT også tillatelse til å drive slike i Norge, noe det er et krav om at alle må ha.

SJT sitter på mye data om skader som skjer i ulike innretninger fordi det er plikt om å rapportere skader til dem som tilsynsmyndighet. Ikke alle rapporterer alt, og noen er bedre enn andre. De har f.eks. få rapporter fra hoppeslott, men mange fra høydeparker.

Det er heldigvis få alvorlige ulykker i Norge når det gjelder disse innretningene, og ingen dødsfall de siste tre årene. I 2023 er det kun rapportert inn tre ulykker som har ført til alvorlig personskade.

Fritidsbåtplattformen

Gjennom dagen ble det klart for mange at det faktisk finnes mye data der ute, men at det ofte er tilgjengeligheten som svikter. Pål Brennhovd fra Sintef ga oss et innblikk i den nye Fritidsbåtplattformen og hvilke data som finnes der.

Plattformen er et samarbeid mellom ulike aktører, bl.a. Redningsselskapet, politiet, FHI og DSB, men ledes av Sjøfartsdirektoratet. Målet er å forebygge ulykker med fritidsbåter, også de som ikke fører til dødsfall.

-Kombinasjon av data i sanntid og historiske data gir gode muligheter for å lage prognoser og presentere sannsynlige risikoscenarier, så Pål Brennhovd under sitt innlegg.

Prosjektet er satt i gang fordi man fant at det er lite kunnskap om hvor og hvorfor ulykker skjer. Dette baserer seg på en bred gjennomgang av historiske ulykker og spesielt dødsulykker i 2018. Ansvaret for sikkerheten på sjøen er delt mellom mange aktører og antall dødsulykker fortsatt er høyt.

Ulike aktører samler inn data hver for seg, så ønsket med Fritidsplattformen er at man kan samle disse dataene og sørge for at alle som trenger de får tak i dem. I tillegg håper man at kommunene kan få ut data om lokale ulykker.

Med Fritidsbåtplattformen håper man å bidra til økt effektivitet og kvalitet i datainnsamling, kunnskap om hvor og hvorfor ulykker skjer, styrket samarbeid og forebyggende arbeid og redusert risiko for ulykker med fritidsbåter.

Fyrtårnprosjektet

Prosjektleder Eva Kulsetås Håndlykken fra Helsedirektoratet ga oss en oppdatering på hvordan det står til med Fyrtårnprosjektet. Prosjektet er satt i gang for å gi oss bedre data og analyse av skadetall, hovedsakelig om skader i trafikken. De innhenter skadetall fra ti sykehus og syv kommunale legevakter.

Prosjektet er viktig fordi vi vet at trafikkulykker er underrapportert i skaderegistreringen, særlig de som ikke innebefatter biler. Nasjonalt pasientregister (NPR) får i dag sine data om trafikkulykker med personskade fra politirapporter, og her fanges kun 40 prosent av de hardt skadde som behandles i spesialisthelsetjenesten opp. Uten fullstendige data er det vanskelig for kommunene å målrette trafikksikkerhetstiltak.

Gjennom prosjektet er det ansatt 19 skadekoordinatorer i 20 %-stillinger ved de ulike helseforetakene som både skal øke registreringen og sørge for at kvaliteten på registreringen øker.

Så langt i prosjektet ser man en økning i rapporterte skader fra de deltagende helseforetakene.

Helseplattformen har noen positive sider

En av skadekoordinatorene i Fyrtårnprosjektet er Ragnhild Rosøy Skorstad som jobber ved St. Olavs hospital. Hun bruker den mye omtalte Helseplattformen til å registrere skader. Ved å gå nøye gjennom Helseplattformen og de mulighetene som finnes i den, mener hun at den også har sine gode sider.

-Det har blitt rettet mye kritikk mot Helseplattformen, men den gir gode muligheter for å registrere, samle og analysere skadedata, sa Ragnhild Skorstad.

En av fordelene Ragnhild trekker frem med Helseplattformen er mulighetene for å få ut data etter ulike kriterier. Hun kan enkelt filtrere på alder, kjønn, skadested eller skademekanisme. Som skaderegistrerer sitter Ragnhild på mye informasjon, men opplever at det er synd at hun ikke kan dele mer av de «trendene» hun ser til de som skal forebygge, på grunn av strenge personvernregler.