Hva skjer med jobbmulighetene etter en alvorlig ryggmargsskade?
Charlotte Myhren-Svendsen mottok Skadeforebyggende forums masterstipend denne våren for å undersøke nettopp dette.
Hva skjer med muligheten til å jobbe etter en alvorlig ryggmargsskade – og endrer situasjonen seg over tid? Det var spørsmålene Charlotte ønsket svar på i sin masteroppgave.
Charlotte fullførte nylig mastergraden i folkehelsevitenskap og epidemologi ved Universitetet i Oslo. I sin masteroppgave, gjennomført i samarbeid med Sunnaas sykehus, brukte hun data fra den norske delen av den internasjonale undersøkelsen InSCI – International Spinal Cord Injury Survey. Studien fulgte 236 personer med ryggmargsskade i Norge over seks år, og så på om de var i jobb, hvordan de opplevde sin egen samfunnsmessige posisjon, og om de var fornøyde med økonomien sin.
– Jeg håper prosjektet kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag, både for de som jobber med rehabilitering og for de som arbeider med å forebygge skader, sier Charlotte.
Stabil arbeidstilknytning, men vanskelig å komme tilbake
Et av de sentrale funnene var at arbeidstilknytning holdt seg relativt stabil gjennom oppfølgingsperioden. De fleste som var i arbeid ved første runde, 2017/2018, var fortsatt i arbeid seks år senere, 2023/2024, mens det var relativt få som kom inn i arbeidslivet mellom de to rundene. Dette kan tyde på at det er lettere å bli værende i arbeid enn å komme tilbake etter å ha falt utenfor.
Studien viste også at yngre alder og høyere utdanning var knyttet til større sannsynlighet for å være i jobb. Når det gjelder økonomisk tilfredshet, så dette ut til å henge sammen med husholdningens samlede inntekt, ikke nødvendigvis arbeidsstatus alene. Det kan tyde på at velferdsordninger og andre økonomiske ressurser spiller en viktig rolle for opplevd trygghet over tid.
Interessant nok holdt også den opplevde sosiale statusen seg relativt stabil, selv der arbeidssituasjonen endret seg. Dette står noe i kontrast til hvordan sosioøkonomisk status vanligvis måles, ut fra objektive forhold som utdanning, lønn og sysselsetting, der man kanskje ville forventet en tydeligere nedgang ved manglende arbeidstilknytning.
– Vi i Norge lever i et av verdens sterkeste velferdssamfunn, men det er likevel rom for forbedringer. Jeg synes derfor det var spennende å kunne utforske hvordan det faktisk går med personer med ryggmargsskade over tid, hvorvidt de kommer tilbake i arbeid, og hvordan dette påvirker opplevelsen av sosial status og økonomisk trygghet, sier Charlotte.
Norge gjør det godt, men ikke best
Norge er blant landene med høyest sysselsettingsrate etter ryggmargsskade, med en rate på 51,9 prosent. Samtidig er det urealistisk å forvente samme sysselsettingsnivå som i resten av befolkningen, gitt det store omfanget en slik skade kan medføre. Sveits hadde i første runde av undersøkelsen de beste internasjonale resultatene, med en sysselsettingsrate på 61,4 prosent.
Studien peker på behovet for videre forskning på hvordan personer med funksjonsnedsettelser opplever sosial og økonomisk deltakelse over tid, særlig i møte med arbeidsliv og velferdsordninger i Norge.
Relevant for Skafor
For Skafor er prosjektet særlig relevant fordi det belyser de langsiktige samfunnsmessige kostnadene av alvorlige personskader. Kunnskap om hva som fremmer arbeidslivsdeltakelse etter skade, kan gi et bedre grunnlag for både forebyggende arbeid og tilrettelegging i rehabiliteringsfasen.
– Prosjektet har vært enormt lærerikt. Jeg har fått enda mer innsikt i hvordan helse, arbeid, økonomi og livskvalitet henger sammen, og en større forståelse av hvor viktig deltakelse i samfunnet kan være. Jeg håper funnene kan bidra til mer kunnskap om livet etter ryggmargsskade – og om viktigheten av tidlig og tilpasset oppfølging for å støtte veien tilbake til arbeidslivet, sier Charlotte.
Charlotte har tidligere en mastergrad i internasjonal sosial velferd og helsepolitikk, og har lenge vært opptatt av spørsmål knyttet til sosial inkludering og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser. Selv om forskningsinteressen lever videre, har hun foreløpig lagt den akademiske karrieren på hyllen og startet som forsikringsrådgiver, noe hun har gledet seg til etter seks år som student.
