Ubuntu – United for a Safer Future

Som skadeforebygger kan man av og til føle seg litt alene. Vi arbeider med folkehelse, men med et fagområde som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn behandling og reparasjon. Skader er en stor folkehelseutfordring i Norge og i verden, men forebygging er likevel ikke alltid høyt på agendaen. 

Derfor var det både givende og inspirerende å komme til Cape Town og møte nærmere 800 mennesker fra hele verden som arbeider med akkurat dette.

På Safety 2026 var forskere, praktikere, helsepolitikere, WHO-representanter og andre fagfolk samlet. De kom fra ulike deler av verden, med svært forskjellige utfordringer og erfaringer – men med et felles ønske om å forebygge skader og bidra til tryggere liv.

Og det var kanskje det første jeg la merke til: Vi er mange.

 

Mye er forskjellig – men mye er også likt

Programmet var omfattende, med flere hundre presentasjoner, møter og innlegg. Det var umulig å få med seg alt.

Utfordringene er forskjellige fra land til land. I deler av Asia er for eksempel is og holke ikke et stort problem. Men trær som slipper blader på fortauene kan gjøre underlaget minst like glatt. I Sør-Afrika arbeides det intensivt med vannsikkerhet. I Australia utvikles nye tilnærminger til trafikksikkerhet. Andre steder er våpen, vold eller drukning blant de største utfordringene.

Likevel er det mye vi kan lære av hverandre.

En kampanje eller et tiltak som er utviklet for én utfordring og ett sted, kan inneholde ideer som kan brukes et helt annet sted. Det gjelder ikke nødvendigvis å kopiere løsninger, men å dele erfaringer, stille spørsmål og se hva som kan overføres til vår egen virkelighet.

Dette var også noe av det konferansen handlet om: Hvordan kan vi gå fra kunnskap til handling?

Menneskene bak tallene

Et gjennomgående budskap var at vi må sette menneskene i sentrum. De er ikke tall.

Det høres enkelt ut, men er viktig å minne seg selv på når man arbeider med statistikk, risikofaktorer og skadedata. Bak hvert tall finnes et menneske. Et liv som er endret. En familie. Et lokalsamfunn.

På konferansen fikk vi høre historier og forskning fra svært ulike deler av verden.

Jennifer Tucker fra USA fortalte om arbeidet ved Center for the Study of Guns and Society ved Wesleyan University. USA har langt flere skytevåpen enn mennesker, og våpentilgangen gjenspeiles også i tallene for drap og selvmord.

Fra Libanon fikk vi høre om hvordan barn reagerer på krig, bomber og utrygghet. Fra India ble det presentert forskning på drukning ved turistattraksjoner, steder som får stadig flere besøkende og hvor vær- og vannforhold kan endre seg raskt. Uganda og Vietnam er to andre land som ga eksempler på tiltak for økt vannsikkerhet og svømmeferdigheter.

Universitetet i Bristol har utviklet ICON som huskeregler for nybakte foreldre. I– Infant cries, that`s normal. C-comforting can help. O-It`s OK to walk away. N  – never, never shake your baby.

Det slående var hvor mange av utfordringene som går igjen, selv om de ser forskjellige ut. Det ble også dokumentert i prosjekter som brukte «photovoice» der unge fikk dokumentere sin egen hverdag, skolevei eller lokalsamfunn og peke på hva som kunne gjøre livet tryggere.

Forebygging må få samme plass som behandling

Et annet viktig budskap var at forebygging må være like viktig som behandling.

Det er lett å tenke på helse som noe som skjer når vi blir syke eller skadet. Men mye av det som påvirker helsen vår, skjer før vi kommer så langt.

Det handler om hvordan vi utformer lokalsamfunn, hvordan vi bygger veier og boliger, hvordan vi sikrer badeplasser og turistattraksjoner, hvordan vi møter barn og unge – og hvordan ulike sektorer samarbeider.

Forebygging skjer sjelden innenfor én sektor.

Ubuntu – mer enn et konferansetema

Professor Ntobeko Ntusi, leder for South African Medical Research Council, tok i åpningstalen utgangspunkt i konferansens overskrift: «Ubuntu – United for a Safer Future.»

Ubuntu er en afrikansk filosofi og en måte å forstå mennesket og fellesskapet på. En formulering som ofte brukes for å forklare Ubuntu, er: «I am because we are».  Jeg er fordi vi er.

I Cape Town ble det tydelig for meg at dette ikke bare var et fint ord valgt som overskrift på en konferanse. Ubuntu var en grunnmur for måten man snakket om sikkerhet og forebygging på.

For hvis vi skal skape tryggere samfunn, kan vi ikke gjøre det alene. Vi trenger forskeren og praktikeren. Kommunen og frivilligheten. Politikeren og fagpersonen. Den som sitter på dataene, og den som kjenner lokalsamfunnet. Og ikke minst menneskene som selv lever med risikoen og konsekvensene av skader.

Ubuntu handler om fellesskap, men også om ansvar. Om at vår trygghet henger sammen med andres trygghet. Det er en tanke som også har mye å si for norsk folkehelsearbeid.

Fra data til handling

Vi vet mye om skader. Vi har statistikk, forskning og kunnskap om risikofaktorer. Men kunnskap i seg selv skaper ikke tryggere samfunn.

Et av konferansens tydelige budskap var derfor behovet for å lukke gapet mellom data og handling.

Hvordan bruker vi kunnskapen til å prioritere? Hvordan lager vi planer? Hvordan får vi ulike aktører til å trekke i samme retning? Og hvordan sikrer vi at de som trenger mest hjelp, faktisk får den?

Dette er spørsmål som er like relevante i Norge som andre steder i verden.

Arbeidet med trygge lokalsamfunn bygger nettopp på denne tankegangen: Vi må kjenne utfordringene, bruke lokal kunnskap og data, samarbeide på tvers og omsette kunnskap til konkrete handlinger.

Sammen kan vi gjøre en forskjell

Jeg fikk også selv anledning til å dele erfaringer fra Norge og Skafors arbeid på konferansen. Vår modell for å arbeide med trygghet, beredskap og sikkerhet i lokalsamfunnet, «The Safety Compass Approach», tar utgangspunkt i fakta, kunnskap og lokal erfaring. Men kunnskap alene skaper ikke endring. Vi må også ha vilje og ambisjoner til å handle på det vi vet.

Det handler om å identifisere og prioritere de områdene der innsatsen kan gjøre størst forskjell – og særlig om å rette oppmerksomheten mot grupper som av ulike grunner trenger mer hjelp og støtte. Med dette som grunnmur kan vi styrke både resiliens og trygghet. Skafor har utviklet verktøy som gjør det enklere å gå fra kunnskap til handling – og videre til læring og forbedring.

Det var spesielt interessant å presentere norske erfaringer i et rom med mennesker fra så mange ulike land. Innlegget ble godt mottatt og flere trakk fram modellen som tydelig og forståelig. For selv om konteksten er forskjellig, er mange av spørsmålene de samme:

Hvordan når vi dem som trenger mest hjelp?

Hvordan får vi forebygging høyere opp på dagsordenen?

Hvordan kan vi bruke data bedre?

Og hvordan skaper vi samarbeid som faktisk fører til handling?

Jeg reiste til Cape Town med en følelse av at skadeforebygging noen ganger er et litt ensomt fagområde.

Jeg reiste hjem med en helt annen følelse. Vi er mange som arbeider for det samme.

Vi har ulike erfaringer, ulike utfordringer og ulike løsninger. Men vi kan lære av hverandre. Vi kan dele kunnskap. Vi kan bygge nettverk på tvers av landegrenser.

Og kanskje er det nettopp dette Ubuntu minner oss om:
Jeg er fordi vi er. Det er først når vi står sammen at vi virkelig kan skape en tryggere fremtid.

 

Du kan lese mer om konferansen på World Safety Conference 2026, Global Injury Prevention Event

 

Daglig leder Eva Vaagland kom hjem fra Cape Town med faglig påfyll, nye ideer og mange nye navn og adresser på blokka – i tillegg til hyggelige gjensyn med tidligere kontakter.